Litt sunnere boller - som metter mer og gjerne kan være en del av ungenes matpakke.
NB! Ikke bruk kunstig søtningstoff til boller som skal spises av barn!
DU TRENGER:
125 gram smør eller 1 dl olje - bruk gjerne rapsolje.
5 dl melk
50 g gjær
Sukker 1 dl - her kan du benytte f.eks. canderel søtningstoff
Kardemomme ca 1 ts
Hvetemel ca 4 dl
Sammalt hvete fin type ca 5 dl
Havremel ca 4 dl
1 egg til pensling
FYLL:
litt sukker
smør
kanel
4-6 epler
SLIK GJØR DU:
1.Smelt smøret evt varm opp oljen til 38 grader og varm melken med smør opp til ca 38-40 grader (kroppstemperateur)
Som travel mor bruker jeg mye tørrgjær, men har du vært på butikken og handlet gjær - velg den røde typen - gjær til søte deiger!
2. Har du kjøpt vanlig gjær skal denne smuldres og blandes/røres inn i melk/smørblandingen
4. Hell sukker/canderel i smør/melkeblandingen
5. Kardemomme tilsettes smør/melkeblandingen
6. Rør så inn melet og hvis du har valgt tørrgjær drysses den over melet før du tilsetter det til smør/melkeblandingen.
7. Deigen bør være relativ bløt - spar gjerne noe mel til du skal bake den ut
8. Hev i minimum 30 minutter
9. Når deigen er hevet til ca dobbel størrelse - da tar du og hvelver den ut på kjøkkenbenken eller bakeunderlag ol. Kna inn litt av melet du sparte og kjevle deigen ut til et rektangel.
10. Smør deigen med smør - Bremykt funker utmerket! Dryss over sukker og kanel.
11. skrell eplene og rasp den med et rivjern over deigen i et jevnt fint lag.
12. Rull det hele sammen til en lang pølse og skjær så denne pølsen i ca 2 cm tykke skiver som legges på et stekebrett med bakepapir.
13. Etterheves i 10-30 min
15. Ta ett egg og pensle bollene
14. Stekes i ca 10 min på varmluft 225 grader.
Nyyyyyt!
Noen innspill i debatten om kunstig søtning:
Utdrag fra artikkel av Christian Drevon i VG:
Det finnes to hovedtyper som opprinnelig ble utviklet for å redusere tannråte (karies): Karbohydrat søtstoffer (energiholdige) og ikke-karbohydratsøtstoffer (ikke-energiholdige). Jeg vil her kun omtale de energifrie og høyintense søtningsstoffene på markedet i Norge.
Generelt har kunstige søtningsstoffer vært brukt til drikker som kaffe, te, syltetøy, saft og særlig brus. Til matlaging brukes ofte flytende varianter eller pulver. Energifrie søtningsmidler gir ofte et dårligere resultat ved høye temperaturer, og er derfor ikke like egnet for eksempel til baking.
De vanligste kunstige søtningsstoffene er cyklamat, aspartam, sukralose ogacesulfam K. Disse stoffene er mange ganger søtere enn sukker.
Cyklamat er circa tretti ganger søtere enn sukker, mens acesulfam K og aspartam er circa 170 ganger søtere, mens sukralose er cirka seks hundre ganger søtere enn sukker.
Aspartam består av de to aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre, mens sukralose er sukker (sukrose) der tre kloratomer erstatter noen «aktive» grupper. I begge tilfeller får man altså svært mye søtsmak pr. kunstig søtningsstoff.
De ulike kunstige søtningsstoffene er undersøkt i en rekke forskningsprosjekter. De er alle funnet ufarlige ved bruk i de mengdene som er anbefalt. Dette gjelder både i forhold til kreft, sukkersyke og hjerte- og karsykdommer.
Barn under tre år bør derimot ikke bruke produkter som inneholder kunstige søtningsstoffer, og de bør heller ikke bruke sukrede drikker, råder Sosial- og helsedirektoratet.
Generelt har kunstige søtningsstoffer vært brukt til drikker som kaffe, te, syltetøy, saft og særlig brus. Til matlaging brukes ofte flytende varianter eller pulver. Energifrie søtningsmidler gir ofte et dårligere resultat ved høye temperaturer, og er derfor ikke like egnet for eksempel til baking.
De vanligste kunstige søtningsstoffene er cyklamat, aspartam, sukralose ogacesulfam K. Disse stoffene er mange ganger søtere enn sukker.
Cyklamat er circa tretti ganger søtere enn sukker, mens acesulfam K og aspartam er circa 170 ganger søtere, mens sukralose er cirka seks hundre ganger søtere enn sukker.
Aspartam består av de to aminosyrene fenylalanin og asparaginsyre, mens sukralose er sukker (sukrose) der tre kloratomer erstatter noen «aktive» grupper. I begge tilfeller får man altså svært mye søtsmak pr. kunstig søtningsstoff.
De ulike kunstige søtningsstoffene er undersøkt i en rekke forskningsprosjekter. De er alle funnet ufarlige ved bruk i de mengdene som er anbefalt. Dette gjelder både i forhold til kreft, sukkersyke og hjerte- og karsykdommer.
Barn under tre år bør derimot ikke bruke produkter som inneholder kunstige søtningsstoffer, og de bør heller ikke bruke sukrede drikker, råder Sosial- og helsedirektoratet.
Lettbrus

Ifølge EFSA - European Food Safety Authorities (Mattilsynet for EU) er det trygt å drikke 4,62 liter lettbrus pr. dag. Dette tilsvarer 14 bokser brus, drøye 9 halvlitere brus eller litt over tre halvannenlitersflasker lettbrus pr. dag.
Natreen suketter

Inneholder cyklamat og sakkarin
1 sukett inneholder 50 mg cyklamat og 3,8 mg sakkarin.
Trygg daglig dose for 60 kg / 80 kg tung person: 8 / 11 suketter.
Canderel suketter

Inneholder aspartam og acesulfam K:
Produsenten vil ikke oppgi eksakt mengde søtstoff pr. sukett fordi oppskriften er hemmelig, men opplyser at en trygg daglig dose for normalvektig person er 95 suketter.
Canderel strø

Trygg daglig dose for person over 55 kg: 53 gram strø.
Suketter Cologran

1 tablett inneholder 40 mg cyklamat og 4 mg sakkarin.
Trygg daglig dose for 60 / 80 kg tung person: 10 / 14 suketter
Splenda (sukralose) strø og sticks

Inneholder 1 % sukralose, resten er maisstivelse.
Trygg daglig dose for 60 / 80 kg tung person:
90 g / 120 g strø.
180 / 240 sticks a 0,5 g
Kilder:
Mattilsynet, European Commission on Food Safety, ernæringsfysiolog Eli Anne Myrvoll, samt følgende forhandlere: Natreen, Canderel, Splenda, og Coca-Cola Drikker AS.
Innholdet er hentet fra en artikkel i VG som du finner her:
MATHAUKS SYN PÅ SAKEN:
Hvis du ikke har store problemer med blodsukkeret vil jeg anbefale at du bruker vanlig sukker! Det er så mye karbohydrater i disse bolleneuansett - selv om de er grove, vil boller med mye mel i seg alltid gi en relativt høy blodsukkerstigning.
Bruk av søstsoffer passer med andre ord best for type 2 -diabetikere som regulerer sin diabetes med kost og mosjon slik jeg ser det! Vi andre kan godt bruke sukker og heller begrense hvor mange boller vi spiser :0)
Har du diabetes type 1 vil jeg beregnet antall karbohydrat til ca 30-40% lavere enn det bollen din veger. Det vil si veger bollen din 100 gram ville jeg valgt 60-70 gram karbohydrat pr bolle, litt avhengig av hvor mye sukker du velger å strø over til fyll :0). Muligens vil det være nyttig å sette en kombinasjonsbolus med 80 % med en gang og 20 % over ca 30 min - 1 time? Prøv deg fram!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar